Nyfigenheten er nøkkelen i Carina Bergfeldts fortellerstil. Det har handlet om politikk, om å intervjue kjendiser i tv-sofaen. Nå er hun aktuell med en bok om den svenske slavehandelen – en duologi skal det bli.
FOTO KAJSA GÖRANSSON

Jeg ble selv sjokkert da jeg forsto omfanget av Sveriges koloniale ambisjoner, og alt jeg ikke hadde fått lære på skolen.

Bokaktuell Carina Bergfeldt sitter med bena i kors i stuesofaen når INRIKES ringer opp via Zoom. Hun er usminket, håret er satt opp i en knute og hun er kledd i en fluffy brun pysjamas. I hennes fang er et par føtter synlige. De tilhører seks år gamle sønnen som er hjemme fra barnehagen på grunn av nakkesleng.
– Det er ikke gøy å ha vondt på steder man ikke pleier å ha vondt, sier Carina og ser med et varmt smil på sønnen som koser seg i sofakroken og taster på iPaden sin. Carina Bergfeldt er en kjent og prisbelønt journalist, forfatter og programleder som er mest kjent fra TV. Hun ble raskt populær hos TV-seerne da
hun var utenrikskorrespondent i USA for SVT under Donald Trumps første periode som president. De siste årene har vi blant annet sett henne som programleder i talkshowet som kort og godt het Carina Bergfeldt så vel som i reiseprogrammet Drømmelandet. I tillegg har hun skrevet flere bøker, blant annet spenningsromanen Fadersmord, som handlet om kvinneundertrykkelse og Sju dager igjen å leve, som er en reportasjebok om en mann i Texas som har en uke igjen å leve.

Carina er nå svært aktuell med romanen En dag ska vi återvända. Dette er en fengslende fortelling hvor hun tar for seg et av de mest unnvikende kapitlene i svensk historie – tiden da Sverige forsøkte å bli en stormakt innen slavehandelen. Handlingen utspiller seg i 1790, på den svenske kolonien Saint Barthélemy i Karibia. Her flettes fire liv sammen: en svensk jurist og hans hustru, en ung kvinne fra Ashantiriket og hennes ektemann. Sammen speiler deres skjebner den brutale virkeligheten som Sverige lenge har valgt å tie om.

– Jeg ble selv sjokkert da jeg forsto omfanget av Sveriges koloniale ambisjoner, og alt jeg ikke hadde lært på skolen, sier Carina.

– Da jeg innså hvor mye vi hadde feid under teppet, visste jeg at dette var en historie jeg bare måtte skrive.

«One Day We’ll Return» er utrolig spennende og interessant leseopplevelse. Jeg antar at du har lagt ned mye tid i research. Hvordan gikk du til verks med oppgaven?
– Det har vært en enorm jobb. Ni år underveis. Jeg ville virkelig være på beina da jeg skrev denne historien. Den handler om et emne vi visste ganske mye om, men hvor forskningen virkelig gjør fremskritt. I Aix-en-Provence er mange av dokumentene fra denne perioden bevart, ettersom St. Barts nå er et fransk territorium. Det finnes mange tusen sider fra denne perioden som man trodde var ødelagt av orkaner, regn, mugg og århundrer. Uppsala universitet jobber som gale med dette nå, og de har klart å redde og gjenskape omtrent 30 000 sider av dokumentene som man trodde var tapt. Derfor er det et spennende emne hvor det stadig kommer inn ny informasjon.

Tror du at de som har sittet ved makten i Sverige i løpet av århundrene som har gått, håpet at dokumentene ville være tapt for alltid?
– Jeg vet ikke, men det som er tydelig er at dette er en del av Sveriges historie som Sverige ikke har vært ivrig på å snakke om. Da du og jeg gikk på skolen, var dette ikke en del av undervisningen. Det er bare de siste ti årene at skolebarn får vite at Sverige var en slavnasjon. Jeg ble helt satt ut da jeg innså dette, for det rokket ved hele mitt bilde av Sverige. Vi skryter så mye av landet vårt, av nøytralitet, at vi ikke har hatt krig på to hundre år, at vi har så godt omdømme i verden og så videre. Carina sier videre at Sverige var sjalu på Danmark som tjente grove penger på slavehandelen.
– Gustav III forsøkte på alle måter å bli en del av dette, men han var dårlig til å forhandle, så han endte opp med å kjøpe en drittøy.

St. Barts var en gold og utilgjengelig øy. Øya hadde ingen vannkilder, og det var vanskelig å dyrke noe som helst. I så måte var det en elendig øy, men det øya hadde var en veldig god havn. For at Sverige skulle kunne delta og tjene penger på slavehandelen, etablerte de en frihandelssone der det var fritt for alle å importere slaver til St. Barts, og da var det veldig billig å eksportere dem. Så med tallene som nå har kommet frem, kan vi si at minst 8000–10 000 mennesker ble solgt med svensk deltakelse. Totalt ble det solgt totalt 12,5 millioner slaver i løpet av denne perioden. Med tanke på det kan 10 000 kanskje ikke virke som mye – men det ville fortsatt være veldig uforsiktig å si at 10 000 mennesker er ‘lite’!

Boken din er en viktig historieleksjon, samtidig som den er spennende lesning.
– Ja, jeg vil at boken skal være en historieleksjon der man ikke fatter at det er virkelig historie det handler om. Jeg vil at man skal lære seg ting.

Du jobbet med boken samtidig som du hadde talkshowet ditt. Hvordan gikk det sammen?
– Det som har vært utrolig luksuriøst med disse ti sesongene med talkshowet er at jeg har fått både ha kaken og spise den. Jeg har hatt vår- og høstsesong av showet og derimellom var det luft der jeg kunne reise til Ghana og gå i fotsporene til menneskene som boken handler om. Jeg kunne jobbe på SVT med talkshowet og derimellom være fri til å vie meg til dette bokprosjektet. Det vil bli en bok nummer to, så det blir en duologi – et fint ord som jeg ikke kunne før jeg begynte med denne boken.

Hva er din fremste drivkraft som journalist, programleder og forfatter?
– Det er nok at jeg er nysgjerrig på mennesker. Man må ikke dele ideologiske meninger med andre mennesker for å synes at det er interessant å snakke med dem. Jeg er nysgjerrig på alle mennesker, ikke minst da jeg filmet dokumentarserien 6 dager igjen å leve om mennesker i USA som er dødsdømte. Jeg har møtt mange mennesker som har begått forferdelige forbrytelser, men jeg synes likevel det er interessant å snakke med dem. Min drivkraft er å fortelle; å snakke med mennesker og få dem til å åpne seg i et intervju, eller å skrive og fortelle noe som leseren ikke visste. Det kanskje høres pretensiøst ut, men det er mitt kall.

Er det en fordel i yrket ditt å kunne sette deg inn i hvordan andre mennesker tenker og å føle empati?
– Jeg tror folk kan føle om du er genuint interessert eller om du later som, spesielt folk som har vært gjennom vanskeligheter har slike tentakler ute. Og jeg tror at når du selv kanskje har hatt noe som har vært tøft eller vanskelig i bakgrunnen din, er det kanskje litt mer forståelse for at livet kanskje ikke alltid er så lett. Kanskje det kan gi meg muligheten til å møte folk på en god måte. Jeg føler at jeg har lett for å snakke med ofre, folk som har vært gjennom forferdelige ting. Jeg synes ikke det er vanskelig å ‘gå inn’ i sorgen sin,
det skremmer meg ikke. Jeg har stor respekt for sorg, og jeg liker best å snakke med folk når det har gått litt tid, og de ønsker å fortelle og reflektere over ting de har opplevd.

Hvordan fungerte det da du skrev En dag skal vi vende tilbake, med tanke på at det ikke fantes noen levende
Personer å intervjue?
– Det var nok det vanskeligste med å skrive boken, at jeg måtte komme opp med dialoger og sånt. Men jeg har hatt utrolig mye hjelp av dokumentasjonen jeg har hatt tilgang til, slik at jeg har kunnet skildre virkelige rettssaker. Hovedpersonene i boken er fiktive, men alle rettssakene som er skildret i boken har virkelig skjedd. Carina ser på klokken sin. Hun må snart fullføre intervjuet. Det er på tide at hun gjør seg klar til å dra og filme den nest siste episoden av talkshowet sitt. Sønnens bare føtter vrir seg fortsatt i fanget hennes, og mannen Jesper sitter litt lenger unna i sofaen og skroller på mobiltelefonen sin. Til tross for en travel timeplan og fortsatt bruk av koseklær, virker hun ikke stresset i det minste.

Du ser ut til å være tilfreds med livet. Hva gjør deg virkelig glad?
– Mitt barn og mannen min. Når det gjelder jobben min, elsker jeg når jeg får til en skikkelig god setning. Smarte setninger i tekster er noe av det som gjør meg lykkeligst i livet. Det høres veldig nerdete ut, men det er sant.

Finns det en snygg mening i En dag ska vi återvända som du är extra stolt över?
– Jeg liker å lytte til sangtekster, jeg kan bli fascinert av en bestemt setning i en sang. Jeg liker blant annet Taylor Swift fordi hun skriver gode tekster. Hun har en sang der hun synger at hennes gode navn er bare hennes å ødelegge. Den setningen lånte jeg til *En dag skal vi vende tilbake*. Axel, som er en av hovedpersonene i boka, sitter i sitt første kapittel på *Den Gyldene Freden* i 1790, og der løfter han glasset og siterer Taylor Swift,
fast det vet han ikke om. Carina ler og avslutter:
– ‘Skål for mitt gode navn, som er alene mitt å ødelegge.’ Jeg var utrolig fornøyd med den setningen.

3 SNABBA
Ser på: “Hundene. Det er en skikkelig bra serie. Den er stilig og rapp. Superbra manus, superbra skuespillere.”
Lytter til: “Taylor Swift. Alltid. Eller Miss Li når jeg vil muntre meg opp.”
Leser: “Vennen mine sine bøker. Jeg er heldig som har venner som er vanvittig kreative.

FAVORITTSTEDER I SVERIGE:
“Sommerhytta på Västgötaslätten er favorittstedet nummer én, alle kategorier. Det er et paradis på jord. Når vi er der, har sønnen vår nærhet til mange søskenbarn. Det er herlig å se ham rulle rundt i gresset og hoppe på trampolinen med søskenbarna sine, mens jeg og søsknene mine sammen med våre respektive sitter og griller ved en innsjø midt ute i ingenmannsland i skogen.”

“Vi har et spa i nærheten av der vi bor som mannen min og jeg pleier å rømme til minst en gang i måneden. Vi ordner barnevakt, og så drar vi til vårt favorittspa og bader badstue, snakker, drømmer og finner på nye programideer sammen.”
“Arlanda Express. Følelsen når man setter seg på toget og snart skal fly av gårde på en spennende reportasjereise er fantastisk. Jeg elsker å reise og å gjøre reportasjer, selv om jeg nå for tiden liker å komme hjem igjen.”

CARINA BERGFELDT
Alder 46.
Å bo Stockholm.
Familie Sønnen Hamilton, 6, og ektemannen Jesper, TV-produsent.
Yrke: Journalist, forfatter og programleder.
Bakgrunn i korte trekk: Jobbet som journalist i Aftonbladet i ti år. Begynte sin TV-karriere som SVTs korrespondent i USA 2016–2020. Var programleder for talkshowet Carina Bergfeldt i ti sesonger. Laget flere serier av reiseprogrammet Drömlandet sammen med Farah Abadi. Har skrevet flere krimromaner og reportasjebøker som har blitt solgt til omtrent femten land. På SVT Play kan du for tiden se dokumentarserien 6 days left to live der Carina intervjuet dødsdømte i USA.
Aktuelt: Med romanen En dag skal vi vende tilbake, som er den første delen av en episk romanserie i to deler.