I høst feirer Mia Skäringer sin 50-årsdag på scenen med sine mest elskede alter egoer. Men bak humoren ligger historien om en kvinne som har gått fra å stadig prøve å passe inn til å våge å stå fullt og helt for den hun er.
FOTO CARL THORBORG

Den handler om en kvinnes ADHD og den evige kampen mellom hva man viser på utsiden og hva man sliter med på innsiden. Av alle alter egoene som bor i hodet mitt, har Mia Skäringer alltid vært den rollen som har vært vanskeligst å spille.

Mia Skäringer har rosenrøde kinn. Når INRIKES Hun ringer opp via FaceTime og har nettopp avsluttet en svett økt med sin personlige trener. Håret hennes er satt i en hestehale, hun er sminket og har et lykkelig utseende. Dagene er fulle av tid til det nye showet. Mia, meg selv og jeg – Den siste nattverd, som har premiere 17. september på Chinateatern i Stockholm. Den beste tiden å få intervjuet på var akkurat nå – etter treningen, på en komfortabel sofa i et treningsstudio med blomster og grønne planter i bakgrunnen.

– Det er utrolig mye å gjøre for en forestilling som denne, sier Mia med et smil og tørker pannen med håndryggen. Akkurat nå er jeg på det stadiet der jeg har altfor mye materiale, så Helena Bergström og jeg, som regisserer forestillingen, går gjennom alt, endrer og forkorter for å gjøre manuset så stramt og bra som mulig.

Showet vil inneholde Mia og to av hennes mest ikoniske karakterer, Tabita og AnnMarie. Publikum inviteres til en fest hvor hun og hennes alter egoer skal arrangere Mias 50-årsdag sammen. Resultatet blir en intim, selvkritisk, angstfylt og veldig morsom forestilling.
– Det handler om en kvinnes ADHD og den evige kampen mellom hva man viser utad og hva man sliter med inni seg. Av alle alter egoene som bor i hodet mitt, har Mia Skäringer alltid vært den rollen som har vært vanskeligst å spille, sier hun. Tabita og Ann-Marie er, ifølge Mia, en blanding av henne selv og kvinner hun kjenner eller har kjent.
– Ann-Marie i showet er min medavhengige, kan man si. Hun liker ikke når ting blir for høylytte, hun vil at alt skal være stille og hyggelig. Tabita er en mer rå side av meg. Mia står i midten og har ordnet
denne middagen for å feire 50-årsdagen hennes, men hun vet ikke hvordan hun skal håndtere alt dette i sin kvinnelige hjerne. Innsiden min er et rot, og jeg prøver å illustrere det i showet.

Mia fremstår som en søkende person, en som har brukt hele livet på å prøve å forstå hvem hun er, hvem hun forventes å være, og hvor mye av seg selv hun har måttet skjule for å passe inn. Men gjennom årene har hennes egen sannhet tatt form. Å bli diagnostisert med ADHD som voksen hjalp henne å forstå seg selv bedre.
– Jeg tenker ikke så mye på diagnosen, men jeg forstår nå at jeg alltid prøvde å imitere andre for å være det jeg trodde folk burde være. Jeg har brent meg ut fordi jeg prøvde å spille en rolle for å passe inn.

Serien berører liv og død, ettervirkningene av MeToo og viktigheten av å være fornøyd med seg selv.
– Du vil aldri være nok slik du innbiller deg at du er nok. Som forelder, kone, kollega eller nabo. Men jeg tror det er poenget, at du aldri vil være det du tror er idealet.

Mia hadde en fargerik oppvekst i Kristinehamn i Värmland. Det som holdt familien sammen var humor. De lo mye sammen, og begge foreldrene hadde en god sans for humor som Mia arvet og utviklet til sin egen unike stil.
– Som barn var jeg den jenta som alltid prøvde å lese rommet. Senere i livet innså jeg at det var slike ting i oppveksten min som hjalp meg med å utvikle ferdighetene mine som komiker.

Mia har tre barn: en 25 år gammel sønn, en 23 år gammel datter og en 13 år gammel sønn. Hun har gjort alt hun kunne for at barna skulle få en tryggere oppvekst enn den hun selv hadde. Hun har også bevisst holdt dem unna kjendisverdenen. Barna har valgt andre veier enn underholdningsbransjen, sier hun. Nå kan de to eldste selv bestemme om de vil bli sett offentlig eller ikke.
– Jeg prøver å være en mor de kan snakke med. Jeg tror det viktigste du kan gjøre som forelder er å være der når barna dine vil snakke.
Mias ektemann Gabriel Lázár er produsent og gründer i medie- og underholdningsbransjen.
– Han er veldig talentfull, og vi har jobbet mye sammen. Jeg har lært et par ting om hvordan man driver en bedrift gjennom årene, mest fordi jeg har måttet. Men forretninger er ikke min greie, jeg er ikke en naturlig forretningskvinne. Jeg pleide å stole altfor mye på folk og trodde at alle andre kunne gjøre det bedre enn meg, så det var best å gjøre som de sa. Gjennom årene har jeg lært å gå etter min egen magefølelse. For eksempel ville jeg aldri latt noen andre bestemme hva jeg skulle gjøre når det gjelder karrieren min. Jeg skammer meg heller ikke lenger over å ta gode penger, men jeg lar noen andre håndtere forhandlingene. Jeg er heldig som får jobbe med veldig talentfulle folk, ikke minst mannen min.

Som barn var jeg den jenta som stadig prøvde å lese rommet. Senere i livet innså jeg at det var
Slike ting i oppveksten min som hjalp meg med å utvikle ferdighetene mine som komiker

Fortell oss om hvordan det er å jobbe med Helena Bergström, som regisserer det nye showet ditt.
– Helena regisserte også «No More Fucks To Give», som hadde premiere i 2018. Vi jobber utrolig bra sammen. Vi var ikke venner da vi begynte å jobbe sammen, men vi ble veldig nære med en gang. Vi føler absolutt ingen konkurranse mellom oss. Det er ingenting som gjør det. Vi vil bare presse hverandre til å bli bedre. Det beste med Helena er at hun er en fantastisk skuespillerinne, og at hun har mye livserfaring. Mia legger til at en annen ting hun elsker med Helena er at hun er fryktløs, og at det er smittsomt. Mia smiler og legger til:
– Helena er ikke redd for å ta steget fullt ut når vi jobber med en forestilling sammen. Hun pusher meg stadig fremover slik at forestillingen skal bli så god og ærlig som mulig. Mia har gjort utrolig mye arbeid i løpet av karrieren sin, alt fra radioprogrammer, TV-serier, dokumentarer og filmer til bøker og store, anerkjente sceneshow. Når hun blir minnet på hvor kreativ og produktiv hun har vært gjennom årene, smiler hun.
– Jeg kan føle at jeg tidligere i livet raste fremover, alltid i full fart. I dag er jeg mer redd for min dyrebare tid.
Mia tar et ekstra pust og børster en hårlokk ut av hestehalen med hånden. Hun smiler og sier at alderen har gitt henne nye perspektiver.
– Det er viktig å stoppe opp noen ganger og leve i nuet. Fordelen med å bli eldre er at man blir mer ydmyk overfor livet og kan nyte ting mer. I stedet for å prøve å gjøre alt, prøver hun å være mer hjemme og ta vare på seg selv.
– Når jeg har fri, liker jeg å være for meg selv. Jeg er veldig introvert når jeg er alene. Jeg liker dager da jeg ikke har noe spesielt planlagt.

Jeg har alltid følt meg feil i situasjoner der det forventes at jeg skal være noe jeg ikke er.

Så kan jeg tenke litt. Male litt. Siden jeg er mye ute og filmer og opptrer, har hjemmet mitt blitt min frisone. Sønnen min er på skolen, og da er det bare hunden og meg. Jeg går rundt i de komfortable buksene mine, jeg er i hagen, jeg trener litt og jeg har ingen spesifikke tider å passe inn.

Hun pleide å lide av å være introvert, fordi hun følte at verden applauderer ekstroverte og mener at introverte burde tøffe seg opp.
– Men hva er egentlig normalt? Jeg har alltid følt meg feil i sammenhenger der det forventes at jeg skal være noe jeg ikke er. Jeg føler det spesielt når jeg må gå på et eller annet glamorøst arrangement i kjole og høye hæler. Da føler jeg at jeg ikke passer inn der, at jeg fortsatt er den värmlandske jenta fra skogen. I dag er jeg glad for det. Jeg trenger ikke å leve i de høye hælene hele tiden. Jeg tør å trekke meg tilbake og være den introverte Mia når jeg føler for det. Jeg har ikke lenger behov for å late som om jeg er noen andre.

SMULTONSTÄLLEN
“Hoganas. ”Det er et sted jeg elsker. I tillegg er det nær Danmark, og jeg reiser ofte dit. Datteren min bor der.»
“København. Det er en herlig storby som jeg kan puste inn. Det er friske strømninger fra Europa der, og det liker jeg.”
“Italia. ”Vi har et lite hus på Amalfikysten hvor vi reiser så ofte vi kan. Jeg føler meg veldig komfortabel der.»

3 RASKE MIA-STIKKELINGER…
...leser: Ikke mye, men det er litt poesi av og til.
...lytter til: Lydbøker og podkaster.
…ser: Jeg sluker strømmetjenester, ser mange dokumentarer og diverse serier. Det siste jeg så som var skikkelig bra var filmen Hamnet, jeg anbefaler den filmen på det sterkeste.

MIA SKÄRINGER
Født: 4. oktober 1976 i Kristinehamn.
Yrke: Skuespiller, komiker, forfatter, manusforfatter, dramatiker og produsent.
Å bo Gøteborg.
Familie Ektemann Gabriel Lázár og tre barn. Karriere innen utvelgelse: Var radioprogramleder allerede som 17-åring. Fikk et gjennombrudd med TV-serien Mia og Klara. I 2009 kom boken og teaterstykket Dyngkåt og hur hel som helst ut. Skrev selvbiografien Avig Maria – en kvinnelig komikers dagbok som førte til showet Avig Maria – No More Fucks to Give. Medvirket i filmen Hundraåringen som skalev ut tuntom frasen og svansvärd og har vært å se i populære TV-serier som Solsidan og Ann-Marie väljer þjäl.
Nåværende med: Forestillingen Mia, Meg selv og jeg – Den siste nattverd, har premiere i høst på China Teatern i Stockholm.