Nå kan du møte to av Sveriges mest elskede skuespillere på storskjermen. I den dramatiske komedien Andra Akten er det Lena Olin og Rolf Lassgård som nå skal få oss til å både le og gråte.

Kanskje jeg alltid har jaget livet litt for mye. At noe måtte skje. Jeg begynte å tenke på viktigheten av å vente på livet, at det skulle skje, og ikke bare jage det hele tiden.

Via Zoom møter INRIKES Lena Olin og Rolf Lassgård. De sitter ved siden av hverandre på et hotell i Stockholm. Atmosfæren er munter. Begge er nesten på le og kommer veldig godt overens. Andre akt er første gang de har jobbet sammen, men de sier begge at de gjerne vil gjøre det igjen hvis muligheten byr seg.
Gratulerer, The Second Act er en fantastisk god film. Man ler og man gråter.
Rolf: Nydelig, moro!
Lena: Ja, det var fantastisk å se filmen på gallapremieren i Sverige i en salong sammen med et publikum. Snakk om utrolig fantastisk.
Det er en stor gjenkjennelseseffekt når du ser filmen, når du ikke lenger er 25, men fortsatt tenker at du burde utsette ting til fremtiden, ‘åh, jeg gjør det en annen gang, det må bli senere’. Hadde du noen tanker om viktigheten av å få mest mulig ut av dagen da du filmet filmen?

Lena: Jeg er nok ganske flink til å få mest mulig ut av dagen, men det kommer litt an på hvordan man føler seg. På dager når jeg føler meg bra, føler jeg meg veldig bra og jeg synes det er veldig gøy. Men så føler man seg dårlig noen dager, og så fungerer ingenting. Men jeg tror mange, inkludert meg selv, kan relatere til dette, og tenke ‘det skal jeg gjøre senere’. Det er ofte drømmene, som i tilfellet med min rollefigur Eva, at plutselig er det ikke noe ‘senere’, plutselig sitter hun der og blir tom. Den personen jeg var da jeg var 12, er jeg fortsatt, og man må lære seg å finne det tilbake hvis man ikke har vært i kontakt med den delen av seg selv et helt liv. Jeg synes Eva har vært veldig flink og har gjort alt for andre. Men plutselig sitter hun der, har sluttet å jobbe og har blitt forlatt. Sønnen hennes sier i filmen ‘men gjør noe som gjør deg glad, for din egen skyld’ og hun lurer på ‘hva ville det være?, jeg vet ikke’. Det er nok mange som kjenner seg igjen i det.

Rolf: Det tror jeg også. Da vi lagde andre akt, hadde livet mitt forandret seg, og jeg fikk liksom litt smør på smørbrødet da jeg reflekterte over filmens historie. Kanskje jeg alltid har jaget livet litt for mye. At noe må skje. Jeg begynte å tenke på viktigheten av å vente på livet, på at det skal skje, og ikke bare jage det hele tiden.

Det er veldig godt å la seg selv ta det med ro noen ganger.

Lena: Ja, men denne jobben er ganske avhengighetsskapende. Du har kommet så langt at du egentlig ikke vet ‘hva jeg ville gjort hvis jeg bare tenkte på meg selv». Det er fint at det alltid finnes et manus, en bok eller et dikt å lese. Jeg forbereder meg alltid veldig nøye til en ny rolle, så når det blir et hull og jeg plutselig ikke har noe å gjøre på flere uker, blir jeg engstelig. Jeg trenger alltid å ha noe å gjøre, noe nytt å lære, sannsynligvis for å roe ned angsten.

Hva gjør du når du har fritid til å slappe av?

Rolf: Jeg liker monotone oppgaver. Jeg liker å gjøre noe fysisk, som å hogge ved og bygge en vedhaug for tørking. Det trenger ikke å være noe komplisert. Du gjør de samme bevegelsene om og om igjen, men det er håndgripelig og du gjør noe mens tankene dine kan være et helt annet sted. Når jeg er ferdig med jobben, er jeg veldig fornøyd med meg selv og føler at kreativiteten min blomstrer og jeg kan sette meg ned og lese et manuskript.

Fantastisk, og så får du hogge ved mens du kobler av fra tankene dine.
Rolf: Nøyaktig.

Rolf Lassgård 

Alder 67. 
Familie Tre barn og tre barnebarn. 
Å bo Øst-Skåne. 
Karriere i korte trekk: Rolf Lassgård, en av våre mest elskede skuespillere, er en to ganger Guldbagge-vinner og har blitt sett i utallige roller. Fra presten Lasse som tør å ta steget og komme ut som Marianne i Min far Marianne til den rufsete politimannen i Jegerne og den gretne ordonnansen i Hannes Holms to ganger Oscar-nominerte En mann som heter Ove, som Rolf ble tildelt en Guldbagge for. I begynnelsen av året kunne han sees i SVT-serien Händelser vid vatten.
Aktuelt: På kino i filmen Andre akt.

Filmens andre akt 

Den svenske dramakomedien Andra Akten gikk rett til førsteplass på den svenske kinolisten. Filmen er en historie om vennskap, livsglede og håp. Hovedrollene spilles av Lena Olin og Rolf Lassgård. Regissør er Mårten Klingberg, som også regisserte Min pappa Marianne med Rolf i en av hovedrollene. I filmen møter vi den nylig pensjonerte Eva (Lena Olin) som føler seg litt fortapt i livet. Sønnen hennes har flyttet, og eksmannen har giftet seg på nytt og flyttet inn på den andre siden av gaten. For å ha noe å gjøre, tar Eva på seg en ekstrajobb for å hjelpe den eksentriske stjerneskuespilleren Harald Skoog (Rolf Lassgård) med rehabilitering etter et hjerneslag. Det som starter som en katastrofe vokser til et varmt vennskap, spirende livsglede og et håp om at livet ikke er over. Faktisk har det kanskje ikke engang begynt.

I filmen ser vi et vakkert Stockholm om sommeren. Har du noen favorittsteder i Stockholm?

Lena: For meg er det Djurgården. Jeg vokste opp i Stockholm og gikk mye på Djurgården. Jeg elsker det.

Rolf: Jeg har aldri bodd i Stockholm, så favorittstedene mine er nok andre steder. Hjemme i Jämtland og også nede i Skåne der jeg bor nå, i Øst-Skåne.

Har du noen råd til ditt 25-årige jeg når det gjelder karriere?

Lena: Jeg tror ikke det. Jeg var veldig usikker på enkelte ting den gangen, og det er jeg fortsatt. Men jeg tror ikke det er så mye at jeg tenker ‘det burde jeg ha visst’ eller ‘det burde jeg ha sagt til meg selv’. Jeg antar at jeg gjorde så godt jeg kunne (ler) og prøvde å føle meg bra og kjempe meg fremover. Rolf: Jeg vil gjerne takke den 25-åringen (ler) for at hun ikke ga opp.

Hva gjør du i vår?

Rolf: Jeg skal spille inn en dansk film som heter Roma.

Lena: Jeg skal tilbake til New York, og så skal jeg reise til diverse festivaler i USA hvor filmen vår Hilma skal vises før den har amerikansk premiere. Så er jeg med i to andre filmer som det er litt etterproduksjon og presseaktiviteter for. Og hvis alt går bra, starter jeg på en ny film i august. Men det er mye PR-arbeid, det tar mye tid når en film skal lanseres.

Hvordan ser du på sosiale medier? Er du aktiv?

Lena: Jeg synes Instagram er gøy, både personlig og profesjonelt. Man kan vise bilder fra en premiere, og med tanke på at vi er i forskjellige deler av verden, er det veldig gøy å se hva andre gjør, ‘vel, nå har de dratt til landet’ og sånt. Man kan også holde kontakten med folk man kanskje ikke har et e-postforhold til. Jeg liker det. Heldigvis har jeg ikke blitt møtt med noe hat. Og jeg er heller ikke tenåring, og jeg føler meg ikke avhengig av at alle tror jeg har det riktige utseendet hele tiden. Men sosiale medier skal selvfølgelig ikke ta for mye overhånd.

Rolf: Det er stort sett det samme her. Jeg har bare Instagram, men det har endret seg litt der. Så snart du ser på noe, blir du bombardert med annonser og annet materiale. Så jeg prøver å være litt restriktiv med hva jeg ser på.

Lena: Ja, jeg vet. Jeg så tilfeldigvis et klipp av en morsom baby, og så ble jeg bombardert med atten tusen videoer om babyer.

Jeg har til og med blitt kastet ut av et filmsett fordi jeg ikke klarte å slutte å le; ‘kom deg vekk herfra og slutt å le.».

Hva får deg til å le høyt?

Lena: Jeg ler av dumme ting, jeg synes det er skikkelig morsomt når folk tar seg sammen. Jeg klarer ikke å le av morsomme historier, jeg blir bare nervøs fordi jeg vet at jeg kanskje ikke kommer til å le. Jeg er ganske morsom, og jeg husker fra skolen at jeg kunne begynne å le av ingenting og ikke klare å stoppe.

Du da Lasse, hva får deg til å le? Å nei Rolf, jeg kom til å si Lasse. Beklager!! Hjernen min blander sammen Lenas ektemann Lasse med Lassgård. Beklager!

Lena: Det har jeg også gjort! Her om dagen sa jeg til datteren min: ‘Snart skal jeg snakke med Lasse Hallström. Nei, hva kan jeg si, han er mannen min. Jeg skal snakke med Rolf Lassgård, mener jeg!’ (ler)

Rolf: (ler) Lasse er et navn som alltid er der! Jeg hadde en rolle der karakteren min het Lars-Martin, og i en scene sier jeg ‘hvis du kaller meg Lasse, dreper jeg deg’.

Heldigvis er jeg langt unna på Zoom da!

Rolf: (ler) Når det gjelder humor, kan jeg også le av ting som er litt forbudt å le av. Jeg har til og med blitt sendt av et filmsett fordi jeg ikke klarte å slutte å le; ‘kom deg vekk herfra og bli ferdig med å le.’

Lena: Det har også skjedd meg at jeg har vært på jobb og ledd av noe, og ikke klart å slutte. Du føler deg uprofesjonell og blir så nervøs at du svetter, men du klarer fortsatt ikke å slutte å le.

Har du noen ukjente talenter som folk ikke vet om?

Rolf: Jeg er veldig god på luftgitar.

Noen spesiell sang?

Rolf: Hele Jimi Hendrix-repertoaret.

Snurrer du gitaren rundt kroppen når du spiller soloer?

Rolf: Det er litt vanskelig (ler), men tennene mine er fine. Jeg kan leke med tennene mine (ler).

Dere er begge veldig populære og blir ofte gjenkjent. Har dere noen idoler dere har mistet besinnelsen overfor?

Lena: Mannen min, Lasse, og jeg bodde på Grand Hotel én gang, sammen med alle nobelprisvinnerne. Jeg ble så imponert. De var så humoristiske og hadde en slik distanse, samtidig som de var verdens smarteste mennesker. Å snakke med disse intelligente menneskene gjorde meg litt starstruck.

Rolf: Da jeg møtte Bruce Springsteen på en innspilling av TV-programmet «Late Night with Luuk», var jeg ganske stille i starten. Men ting ble bedre, og det var veldig hyggelig å snakke med ham.

Hva ser du på eller leser du akkurat nå?

Lena: Jeg leser en bok som kanskje kan bli film, men jeg kan ikke si hva det er. Rolf: Jeg har nettopp sett ferdig TV-serien White Lotus. Den første sesongen.

Lena Olin

Alder 67. Familie: Ektemann og tre barn. To hunder. 
Å bo I Bedford utenfor New York, landsteder i Skåne og i Stockholms skjærgård. Leilighet i Stockholm. 
Karriere i korte trekk: Lena Olin har medvirket i en rekke kritikerroste produksjoner i løpet av sin kritikerroste internasjonale karriere. Gjennombruddet hennes kom med Varats utrolige letthet, som ble etterfulgt av Chocolat, The Reader og TV-serien Hunters, for å nevne noen. For sin opptreden i Fiender, en historie om kjærlighet, ble Lena tildelt New York Film Critics Award for beste kvinnelige birolle og ble også Oscar-nominert. I fjor hadde filmen Hilma premiere, der hun spiller mot datteren Tora. 
Aktuelt: På kino i filmen Andre akt.

Er det lett å gi slipp på barna sine, noe Lenas rollefigur i filmen ikke ønsker å gjøre?

Lena: Man slipper aldri helt taket, men man må sørge for at det skjer gradvis. Sønnen vår har vært gift lenge og har bodd forskjellige steder, og lenge fortsatte jeg å skrive ‘send tekstmelding når du kommer hjem’ bare for å få svaret ‘stopp, legg det fra deg, vi klarer bare ikke det’. Datteren min Tora er 27 år og utrolig selvstendig, men jeg slipper aldri taket. Barna er tydelig til stede selv om de ikke bor hjemme lenger. De er en del av livene våre. Man må stole på barna sine, og det er lettere med noen barn enn andre, sånn er det bare (ler).

Rolf: Man må være litt lur. Jeg har oppdaget at torsdager er en god ukedag for å ta kontakt. Hvis du ringer på en fredag, er det en risiko for at de er ute, og da begynner bekymringen å tikke inn, ‘hvordan skal du komme deg hjem og sånt’. Og jeg har lagt merke til at man ikke kan spørre ‘hvor er du?’, ‘hva gjør du?’, det fungerer ikke i det hele tatt. Det er bedre å spørre ‘så du hockeykampen på lørdag?’ for da vet du at du får svar.

Lena: Du må lære, du må ta det med deg.

Har du noen selskaper eller forretningsinteresser utenom skuespill?

Lena: Nei, ikke noe sånt. Jeg ville ikke vært god på det.

Rolf: Samme her, det har aldri interessert meg. Det finnes en kaffebar som heter Kaffe by Lassgård, men det er datteren min sin bedrift. Jeg drikker det bare!

Har du noen pensjonsplaner? Finnes det et vippepunkt der du slutter å jobbe og begynner å spille golf eller noe sånt i stedet?

Lena: Nei, det er noen ganger en vond tanke at man i vår bransje stadig venter på å bli invitert. Men jeg tror det er som musikk; så lenge musikken spiller, danser jeg. Det er den jeg er, og jeg føler meg mest komfortabel med meg selv når jeg jobber. Det er mer utfordrende for meg å ikke jobbe. Jeg liker å ha noe å gjøre.

Rolf: Det er en prosess. I Sverige blir du stadig minnet på det. Hvis du drar til ICA og handler, spør de vennlig ‘skal vi ta 5% i dag?’ De kaller det ikke pensjonistrabatt, men det er det de mener. Du blir spurt av pensjonsforsikringsselskaper om du vil begynne å ta ut dem. Så du blir stadig minnet på det. Men jeg tror det nok blir en smidig overgang på et vis. Men jeg ser ikke for meg at jeg sier at det er et punkt der du blir pensjonist og sier ‘nå slutter jeg og pensjonerer meg’. Så lenge det er gøy, vil jeg fortsette.