Å forklare det komplekse på en enkel måte er en av superkreftene Anders Hansen besitter. Hjernen er fortsatt i fokus, men nå utfordres den av AI. Hvem som inspirerer og hvorfor han sørger for å løpe nesten daglig har absolutt en enkel forklaring.

KI er på godt og vondt kraftigere enn noen annen teknologi, og hvis vi vil kunne navigere i dette, må vi forstå oss selv bedre. Vi må lære å forstå våre akilleshæler.

Anders Hansen er punktlig. Presis på avtalt tid ringer det på Zoom, og det glade ansiktet fra TV dukker opp på skjermen. Psykiateren, forfatteren og programlederen har en nysgjerrig og åpen holdning som vi kjenner igjen fra hans populære TV-programmer. I fire episoder av «Smartare än hjärnan» – som for tiden er tilgjengelig på SVT Play – undersøker og sammenligner Anders KI med våre egne hjerner, samtidig som han vurderer KI-ens muligheter og farer.

Anders Hansen har en brennende interesse for allmennkunnskap som skinner gjennom i programmene hans. Han har lyktes med å lage TV-programmer om vitenskap og teknologi som appellerer til et bredt publikum. Det er imidlertid ingen lett oppgave å forklare hva AI (kunstig intelligens) er og hvordan det påvirker hjernene våre på en måte som appellerer til TV-tittere i alle aldre.
– Da jeg begynte å tenke på serien, ønsket jeg ikke å lage en serie om teknologi, men om hvordan mennesker fungerer, sier Anders, som med et smil sitter foran dataskjermen sin. Håret er litt rufsete og han er kledd i en grå t-skjorte. Det lyse rommet bak ham har hvitmalte vegger som er prydet med noen innrammede svart-hvitt fotografier. I taket henger en vakker lysekrone.

– Vi trenger å vite mer enn noensinne hvordan den menneskelige hjernen fungerer, sier Anders videre. AI-teknologien kan være både det beste som har skjedd og det verste som har skjedd. For å sitere en historiker, ‘en kniv er et verktøy du kan kutte salat med og redde liv med, eller du kan stikke noen i hjel med’. Anders forklarer at AI er mer kraftfull enn en kniv og dermed kan brukes til mer fantastiske og fryktelige ting. Og i motsetning til en kniv, så utvikler AI seg konstant. AI endrer seg og blir hele tiden smartere.

– AI er på godt og vondt kraftigere enn noen annen teknologi, og hvis vi vil kunne navigere i dette, må vi forstå oss selv bedre. Vi må lære å forstå våre akilleshæler.

Anders legger til at AI kanskje kommer til å innebære en såpass stor endring at
det er på nivå med den industrielle revolusjonen.
– Jeg tror at veldig mange føler seg utenfor, forstår ikke hva dette er. Jeg ville at de som ikke forsto et kvekk om AI og var helt uinteresserte likevel skulle få et lite innblikk. Da mammaen min, som er helt uinteressert i teknologi, så episodene, sa hun at ‘nå forstår jeg litt grand’ og så fortalte hun det til venninnene sine, og da følte hun ikke lenger at hun var utenfor. Hun er med i samfunnsendring, og det var en grunn til at jeg ville lage denne serien – at flere skulle føle seg inkluderte i AI-utviklingen.
Det som gjør mange av oss redde for AIs frammarsj, kan delvis skyldes at vi daglig leser og hører om ulike eksempler der AI har blitt brukt av svindlere for å få tilgang til bankkontoene våre eller stjele identitetene våre, for ikke å snakke om desinformasjon og falske bilder og filmer i media – og en masse annet som skaper forvirring og uro. Snart vet vi ikke hva vi skal tro på lenger.

– Desinformasjon og deep fake, det er ting vi utsettes for daglig allerede, og derfor er det viktig at vi forstår hvordan vi kan bli lurt, slik at vi ikke blir lurt, sier Anders. Derfor er det viktig at denne kunnskapen spres så raskt som mulig. Forstår man hjernen og seg selv bedre, vil man dessuten begynne å ta
andre beslut. Å endre vår atferd er ikke noe som skjer over natten, men ifølge Anders er det mulig
– hvis vi bare vil.
– Men det kommer ikke til å komme som et brev i posten med en gang. Det krever at man hører det mange ganger slik at det virkelig synker inn, og til slutt vil man se dette utspille seg innenfor seg selv. Og da vil man endre ting i livet sitt. Det er min erfaring, og det gjelder uansett om man snakker om ens beslutninger rundt trening, søvn og å møtes på ordentlig. Vi trenger å forstå hvordan våre instinkter, som en gang ble utviklet for å hjelpe oss å overleve, risikerer å føre oss på villspor i dagens samfunn. Det vil være
viktigere enn noensinne i en verden med AI.

Når Anders og resten av produksjonsteamet arbeider med TV-programmer som "Smartere enn hjernen", bruker de mye tid på å finne måter å forklare på en måte som når ut. Han forteller at han legger enormt mye arbeid i å finpusse manus for å skape et språk og formuleringer som gjør temaet forståelig.

– Jeg har alltid tenkt at det er en svakhet i menneskets natur å tro at bare fordi noen presenterer noe med komplisert og usammenhengende prosa og er grav alvorlig, så er det det samme som at det er sant. Slik er det jo ikke. Den som virkelig har forstått noe, skal kunne forklare det i hovedtrekkene slik at en 12-åring forstår og synes det er spennende.

Anders holder ofte foredrag for ulike typer publikum, og han sier at han opplever at de fleste av oss er interessert i omtrent de samme tingene.

– Jeg holder omtrent den samme forelesningen for ungdomsskoleelever som for kolleger ved Karolinska Institutet. Jeg prøver å presentere vitenskapelige ting på den måten jeg selv ville ønske å få det presentert for meg hvis jeg ikke jobbet med det.
Hva har vært den største gevinsten med å gjøre Smartere enn hjernen for deg personlig, sånn i ettertid?

– Jeg ble både mer positivt innstilt til AI og mer negativ. Jeg er optimist så til de grader at AI kan løse gåter innen forskning og medisin som vi har slitt med i tiår. Der kan AI være et utrolig verktøy. Samtidig kan AI rive oss fra hverandre på en måte vi aldri har opplevd tidligere.
Var det noen del av opptaket som påvirket deg spesielt?

– Det som slo meg da jeg traff mange av ekspertene som jeg intervjuet i serien, er at de ikke vet hvordan AI gjør, at den lærer selv. Da jeg for eksempel møtte robotteamet ved MIT (The Massachusetts Institute of Technology) i Boston, så viste de en robothund som kan ta seg fram til for eksempel steder der det er for farlig for mennesker å være. Når den der lille roboten faller om, så kan den reise seg opp igjen. Jeg
dyttet på den så den falt, men den reiste seg kjempefort av seg selv. Jeg spurte hvordan den kunne gjøre det, og da svarte utviklerne ‘vi vet ikke, den lærte det selv.’ Det er på den ene siden fantastisk og samtidig gir det meg en klump i magen.
Hvordan tror du at vi vil oppfatte TV-serien "Smartare än hjärnan" når vi ser på den om 20 år?

Det som slo meg da jeg møtte mange av ekspertene jeg intervjuet i serien, er at de ikke vet hvordan AI fungerer, at den lærer seg selv.

– Kult at du spør. Jeg håper at hvis man ser disse programmene om ti eller tjue år, så vil man si slik; ‘de hadde ingen anelse om hvordan dette ville utspille seg, men de forsto hva det kokte ned til. De forsto hva som var pudelens kjerne, de forsto at om vi skulle få det bedre av det, så kokte det ned til om AI brakte oss sammen eller om det dro oss fra hverandre’. Så jeg håper at vi i programmene identifiserte selve grunnlaget i vår natur som vil avgjøre hvilken rolle AI vil få for oss.
Du er en sterk forbilde for veldig mange, takket være dine bøker, TV-programmer og forelesninger. Har du et spesielt sterkt forbilde selv, noen du ser opp til?

– Den som har inspirert meg mest er Hans Rosling. Jeg hadde privilegiet å møte ham og diskutere med ham noen ganger, og jeg vet at han satte pris på det jeg skrev. Hans evne til å lære bort og formidle vitenskap, og redusere kompliserte ting til noe så enkelt som mulig, var enestående. Hvis jeg har noen ledestjerne, så er det Hans. Da vi filmet innlegget for ‘Smartare är hjärnan» der jeg og AI-eksperten Gustav Söderström gikk gjennom ulike AI-teknikker, da tenkte jeg at «nå skal vi gjøre en Hans».
Rosling-hyllest. For å forklare for seerne skal vi bruke griffeltavler, pinner og kongler
– for slik ville Rosling ha gjort. Anders liker å jobbe. Han har hele tiden nye prosjekter på gang. Akkurat nå jobber han med en ny bok.

– En vanlig dag sitter jeg inne og skriver et par timer, og en dag i uken jobber jeg klinisk med pasienter. Noen ganger har jeg også forelesninger. Når vi spiller inn TV, ender det med at man jobber med det på heltid i omtrent åtte uker. Men mye handler om å sitte og skrive og grubler på manus og boktekster.

Det er en ganske isolert tilværelse, men jeg har strukturert det ganske bra med lunsjer og slikt sånn at man ikke er helt alene. Men jeg merker at det er bra at det får være litt isolert og til og med litt kjedelig av og til. For det er da man kommer på de interessante tingene. Hvis man bare raser og spretter fra det ene til det andre som en tulling, så går man jo glipp av det der. Så for meg, rent kreativt, har det vært viktig å gi meg selv tid til å kjede meg av og til og la det ikke skje så mye. Det er da man grubler frem disse tingene som skiller det man gjør fra hva andre gjør.
Bør flere eksperter innen ulike felt gjøre som deg og prøve å dele kunnskapen videre på en måte som er forståelig for oss som ikke er eksperter?

– Det tror jag. Hvis vi vil at kunnskap og vitenskap skal ha større innvirkning i samfunnet, må den spres. Hvis ingen gjør det, blir media bare fylt med søppel som ‘slik ser du om hunden din er en psykopat’ eller ‘hvilken farge er din personlighet’ og lignende.

Takket være de populære TV-programmene blir Anders stadig gjenkjent på gata, men det er ingenting som plager ham. Tvert imot.

– Jeg har ingen negative erfaringer med å bli gjenkjent. Det som er gøy er at det er folk i ulike aldre som kommer bort og snakker med meg. Det er alt fra 9-åringer til 90-åringer – jeg møter virkelig hele spekteret. En annen ting som har skjedd siden jeg begynte å medvirke i TV er at jeg får massevis av merkelige forespørsler om å være med på forskjellige ting, om alt mellom himmel og jord. Men det lærte
jeg sier raskt nei til. Hvis man begynner å delta i en masse forskjellige sammenhenger som ikke er knyttet til ens profesjon, så vil jo ingen lytte til det man sier etter hvert. Dessuten har jeg ingen interesse av å være med i gameshows og reality shows og hva det nå er. Jeg ser ikke på slikt. Kommer aldri til å gjøre det. Da er det enkelt å takke nei.

3 SNABBA
Trening: “Jeg prøver å løpe fem dager i uken, 20 minutter hver gang. Jeg synes ikke det er gøy, men jeg gjør det likevel fordi jeg vet hvor bra jeg føler meg av det. Jeg ser ikke fysisk aktivitet som en prestasjon, men det er bare fordi jeg vil ha det bra og fungere så godt som mulig.”
Favorittsteder i Sverige: “Jeg elsker Stockholms skjærgård og Djurgården i Stockholm, der går jeg ofte tur. Jeg liker Norrland, jeg har vært mye i Luleå-traktene, og det er en underbar del av Sverige. Et av mine favorittsteder er Sävsjö, som er en liten by i Småland. Mormoren og morfaren min kom derfra, og vi var der mye om somrene da jeg var liten. Morforeldrene mine er borte nå, men jeg besøker byen av og til av sentimentale grunner. Det er utrolig fint der.”
Avkobling “Musikk, spesielt gubberock, noe som nok merkes i seriene hvor jeg prøver å presse inn mine musikalske helter så mye som mulig. Leser utrolig mye, har nettopp lest ferdig Robert Harris” skremmende aktuelle Konklaven. Elsker film. Slikt som er bra kan jeg se 5–10 ganger. Har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har sett Stanley Kubricks The Shining og TV-serien Mad Men.”

ANDERS HANSEN
Alder 51.
Yrke: Spesialistlege i psykiatri, forfatter og programleder.
Å bo Stockholm.
Familie Mamma, bror.
Bakgrunn i korte trekk: Studerte økonomi på Handelshøyskolen, men hoppet av for å studere til lege i stedet. Interessen for hjernen begynte da han under andre året på medisinstudiet var med på en obduksjon og holdt i en hjerne. Har skrevet flere populære bøker, som er oversatt til 38 språk, blant annet Hälsa på recept (med Carl Johan Sundberg), Hjärnstark, Fördel ADHD, Depphjärnan og Skärmhjärnan. Programleder og manusforfatter for programseriene Din hjärna og Din personlighet.
Aktuelt: Med programserien Smartare än hjärnan, kan du se på SVT Play.