Ungene snakker med AI om alt fra kjærlighetsproblemer til livskriser. Den svarer umiddelbart, døgnet rundt og uten å dømme. Men hva skjer når teknologien begynner å erstatte ekte relasjoner?

Det er natt. Klokken er 03.03 og hjertet banker urolig. Ingen venn svarer. Ingen psykolog tar imot. Men mobilen gjør det – og ordene som dukker opp på skjermen føles nesten menneskelige. Det er AI-en.
som lytter.
– Du kan ha et sterkt nettverk av familie og venner, men hvis du bor alene og våkner med angst midt på natten, er det ofte bare AI-en som er tilgjengelig akkurat da, sier Lux Miranda, AI-forsker ved Uppsala universitet. Hun har fulgt trenden der unge i økende grad vender seg til AI for å snakke om det
aller mest private – kjærlighet, bekymring, karrierevalg. Kanskje fordi det går fort. Kanskje fordi den svarer
når ingen andre gjør det.
– Det er en tydelig refleksjon av vår tid, der ensomhet og mangel på sosial støtte er blitt vanligere enn det burde være, sier hun. Hvilke emner som tas opp, varierer. Men ifølge Lux Miranda er ingenting for trivielt eller for ladet.

Det finnes liksom ingen emnegrenser. AI-en blir ikke sliten heller; den svarer hver gang og alltid utfyllende.

– Jeg har hørt eksempler på alt fra å analysere meldinger fra sin crush til å få støtte for en vanskelig samtale på jobb. Det finnes liksom ingen emnegrenser. AI-en blir heller ikke lei; den svarer hver gang og alltid utfyllende. Nettopp det – at svarene er lange, sammenhengende og gjennomgående empatiske – ser ut til å være en av grunnene til at unge kommer tilbake. Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du skriver
samme greie. AI-en gir deg tålmodig et nytt perspektiv.
– Den har et språk som ofte oppleves som mer lydhørt enn det vi får i vanlige samtaler. Og fremfor alt: det er konsekvent. Du får alltid et svar som bryter ned spørsmålet ditt og prøver å hjelpe deg videre, sier Lux
Miranda. Men det finnes en bakside. Når samtalene blir mer og mer personlige, reises spørsmålet om hva som faktisk går tapt når vi bytter ut mennesker med maskiner.
– Det blir problematisk når vi ser på KI som en erstatning heller enn som et supplement. Da risikerer vi å miste nettopp det som holder oss sammen som mennesker, å dele livene våre med hverandre og å gi hverandre støtte. Risikoen er kanskje størst for dem som allerede er sosialt isolerte og føler at KI-en er det eneste som er tilgjengelig. Men hun ser ingen bred samfunnsrisiko eller omfattende fare for samfunnet i øyeblikket. De fleste vet intuitivt at menneskelig kontakt ikke kan erstattes fullstendig. Nettopp derfor, mener Lux Miranda, er det viktig å også se hva teknologien kan bidra med – spesielt for dem som tidligere har hatt vanskelig for å søke hjelp. Hun forteller om personer som har hatt vanskelig for å bygge tillit til en menneskelig terapeut, men som har kunnet snakke fritt med KI-en om dype traumer og følelser.
– En fordel med KI er at den, i motsetning til et enkelt menneske, har erfaringer fra veldig mange. Den kan forstå nyansene i for eksempel å bli utsatt for transfobi eller å ha flyktet fra krig uten at du trenger å forklare deg fra begynnelsen. Den vet allerede. Nettopp den følelsen – at man slipper å introdusere seg selv eller bekymre seg for fordommer – har gjort teknologien spesielt verdifull for marginaliserte grupper. Men selv en lyttende KI har sine begrensninger.
– Det du kanskje egentlig trenger, er noen som sier imot. Noen som utfordrer tankefeilene dine. Men AI-en er programmert til å være enig. Det er jo det som oppleves som hyggelig, og det som selskapene vil at den skal være. Så hvilket råd vil hun gi til unge som bruker AI for å snakke om livet?
– Bruk den gjerne. Men bruk den klokt. Spør deg selv: når er det bare et speilbilde av det jeg allerede tenker, og når er det noe som faktisk hjelper meg å se klarere?.