Hvordan vil hverdagen i Sverige se ut hvis vi tar dagens trender til sin mest absurde logiske konklusjon? I 2049 vil førskolesamtaler være friksjonsfrie, klesvasklister vil være maskinskrevne og dagligvarekvitteringer vil være små orakler. La oss komme med noen latterlig troverdige spådommer om fremtiden.

Du kjøper ofte is klokken 21 på fredager. Statistisk sett sammenfaller dette med stress i forholdet. Prøv å diskutere forventninger tidligere på dagen.

1. RÅDHUSETS CHATTROBOT SOM ALLE SNAKKER MED, MEN INGEN VIL ANERKJENNE
I 2049 har nesten hver kommune sin egen AI-koordinator som mottar klager, forespørsler og forslag. Den svarer høflig, korrekt og uten irritasjon, noe som gjør den utrolig populær. Så populær at tjenestemenn har lagt merke til at innbyggerne unngår å ringe folk. Folk er redde for å bli oppfattet som en plage,
men AI-en kan lastes med så mye du vil. Resultatet: en form for digital underskog av lange, emosjonelle monologer om parkeringssoner, gatelys og ”den naboen”. Ingen i kommunen har tid til å lese alt, men alle vet at det er der. En slags kollektiv dagbok mot maskinen.

Sannsynlighet ifølge trendspotter Nicklas Hermansson: – 92 %. Folk har alltid vært ensomme og selvopptatte. Jeg innså det i 2004 da jeg jobbet natt som reporter i Aftonbladet og fungerte som en menneskelig samtalerobot for de ensomste leserne som ringte for å si alt og ingenting. Hvem jeg var spilte ingen rolle.
rolle, så lenge jeg fortalte dem hva de ville høre. I dag, to tiår senere, er vi mer åpne for maskiner enn for mennesker. Og det er ikke overraskende. Maskinen dømmer ikke. Og den verken sukker eller ser på klokken. Faktisk er en av chatbotenes primære oppgaver å fungere som en psykolog – og utviklingen stopper neppe der.

2. FØRSKOLEPRAT 2.0, HVOR ALT ER REDUSERT TIL NYTTIG TULL I 2049 filtreres alle meldinger automatisk. Enhver potensiell konflikt blir flatet ut før den forlater telefonen. Chattene er ekstremt vennlige. Altfor vennlige. Foreldrene kjenner ingen lenger. Alle sier det samme. De virkelige diskusjonene foregår i små hemmelige SMS-grupper på siden, hvor tonen er råere, mer ærlig og mer menneskelig. Det merkelige er at ingen tør å ta det opp. Som om det var flaut å innrømme at man lengter etter et normalt, ærlig, misfornøyd sukk.

Sannsynlighet ifølge trendspotter Nicklas Hermansson: – 25 %. Vi er allerede der mentalt. I offisielle kanaler er vi alle ”Bagdad Bob”. Vi polerer oss selv så mye at våre nærmeste venner knapt ville gjenkjent oss. Men jeg tror vi vil se en motreaksjon. Når alt blir AI-polert og friksjonsfritt, vil det røffe og autentiske trenden. Innen 2049 vil vi ha innsett at det er friksjon som tar verden, og forholdene, fremover. De polerte chattene vil fortsatt eksistere, men da vil det hovedsakelig handle om enveiskommunikasjon.

3. TRAPPEN SKREVET AV EN MASKIN OG ER MYE, MYE SINNE
I 2049 har mange utleiere automatiserte lappesystemer koblet til sensorer i vaskerommet.
Det starter med noe uskyldig: ”Husk å tømme lofilteret.” Men systemene lærer hvilke formuleringer som får raskest respons, hvilke som tilfeldigvis er de som høres mest moraliserende ut.
Tonen blir uventet bitende. Ikke fordi noen faktisk er sinte, men fordi systemet har oppdaget at folk adlyder raskere når lappen høres streng ut. Boligselskaper prøver nå å ”tone ned” sine AI-lapper. Leietakere har begynt å sette opp ekte håndskrevne lapper ved siden av dem, som en slags digital motstandshandling: ”Vi skal klare oss selv, takk.”

Sannsynlighet ifølge trendspotter Nicklas Hermansson: – 5 prosent. Det høres ut som en strålende idé, hadde det ikke vært for kapitalismen. En AI som skjeller ut leietakere er dårlig butikk. Boligselskaper vil ha fornøyde kunder og bygge en merkevare. Det siste de vil er konflikt. Og fordi vi mennesker oppfatter kommunikasjon så forskjellig, blir lappene som russisk rulett. Det er imidlertid stor risiko for at vi vil se manipulerende og passiv-aggressive lappemaskiner i fremtiden: ”De fleste av naboene dine rydder opp etter seg, vil du også tilhøre fellesskapet?”.

4. PLEIEBESOGEN HVIS KI IKKE KAN STILLE DIAGNOSEN FØR HILSEN
I 2049 vil det være standard at AI foretar den første vurderingen når du søker behandling. Systemene leser tonefall, bevegelsesmønstre, blodsirkulasjon i ansiktet og mikroforandringer i pupillene. Før pasienten setter seg ned, har systemet levert en foreløpig diagnose, en behandlingsplan og en risikoprofil. Legen har blitt en slags moderator mellom kropp, maskin og menneske. Pasientene beskriver møtene som korte, presise og merkelig forutsigbare. Den menneskelige samtalen blir ofte viktigere enn behandlingen. Derfor er ventetider
for ”taleminutter” er lengre enn for prøvetaking Sannsynlighet ifølge trendspeider Nicklas
Hermansson: – 85 prosent. Utviklingen av sensorer går lynraskt, så utfordringen her er ikke teknologien.
– uten etikk. Ønsker vi å bli overvåket uansett hvor vi går? Hvor går grensen for hva vi ønsker å dele? Samtidig: Etter hvert som køene i helsevesenet vokser, vil pragmatisme trumfe personvernet. Ønsker du å vente fire måneder på en stresset lege eller fire sekunder på en AI-analyse? De fleste av oss vil selge personvernet vårt for å få rask hjelp.”

5. ICA-KVITTERING SOM BLE EN RELASJONSRÅDGIVER
I 2049 bruker dagligvarekjeder AI-analyse av kvitteringer som en tjeneste: husholdningene mottar månedlige rapporter som skal ”lette planlegging og velvære”. Ideen er god, men rapportene blir raskt mer filosofisk enn praktisk: ”Du kjøper ofte iskrem klokken 21.00 på fredager. Dette sammenfaller statistisk sett med stress i forhold. Prøv å diskutere forventninger tidligere på dagen.” Først ler folk av det. Så begynner noen å følge rådet. Og når algoritmen har hatt rett et par ganger for mange ganger, oppstår en ny bekymring: hva om kvitteringen ser mer av oss enn vi gjør oss selv?

Sannsynlighet ifølge trendspotter Nicklas Hermansson: – 42 prosent. Matbutikkene har all dataen de trenger for å kunne kåre deg til Årets Forelder – eller sette deg i fengsel. Men vil de våge å bruke informasjonen til sitt fulle potensial? Risikoen for å tråkke kundene på tærne er stor. ”Du liker iskrem” er én ting, ”Du har problemer i forholdet” er noe helt annet. Og vil du virkelig ha rabatt på gulrøtter hvis du finner ut at du kjøper for mye bearbeidet mat? Samtidig: ICA vil ikke gi deg råd om forholdet for å være
snille, men fordi de samarbeider med forsikringsselskapet ditt. Hvis du kjøper for mye pizza og iskrem, blir forsikringen dyrere.