Den avgjør når du ønsker å legge deg, når du er mest produktiv og når du har raskest reaksjonsevne. Hele ditt velvære avhenger av kronotypen din – kroppens naturlige preferanse for søvn og våkenhet. Ved å tilpasse deg din naturlige døgnrytme kan du ikke bare holde deg sunnere, du kan også prestere bedre.

alle – mennesker, planter og dyr – har sin egen kronotype, en delvis medfødt egenskap som reflekterer vår
døgnrytme. Men den påvirkes også av miljøfaktorer som hvor mye dagslys vi utsettes for. Personer med tidlig kronotype er mest våkne om morgenen, mens personer med sen kronotype er mest våkne om kvelden. Snaut 15 prosent av befolkningen tilhører en av de to gruppene. Så finnes det noen som er ekstreme morgen- eller kveldsmennesker.
– I tillegg til dem finnes det også en gruppe som ligger et sted imellom på skalaen. Hvilken kronotype man er, endrer seg som regel med årene. Som tenåring er man oftere en kveldsperson som gjerne sover lenger om morgenen, mens man med årene ser ut til å bli mer og mer en morgenperson, forklarer Jonathan Cedernaes, forsker ved institutt for medisinsk vitenskap ved Uppsala universitet. At vi har ulike kronotyper kan ha vært en fordel da mennesket levde som jegere og samlere. Ved å sove på omgang var det alltid noen som var våken og holdt vakt. I dag kan ulike kronotyper forårsake problemer
siden sosiale normer gjør at vi alle forventes å kunne stå opp tidlig om morgenen for å gå på skolen eller jobb. I tillegg har det lenge vært ansett som en dyd å være morgenfugl. Samtidig finnes det noen studier som tyder på at kveldsmennesker oftere er mer kreative og intelligente.
– Ungdomar som har vanskelig for å stå opp om morgenen blir feilaktig kalt late og sløve. Men faktum er at de er biologisk tilpasset for å våkne senere, sier Jonathan Cedernaes, som går inn for senere skolestart fordi det ville gi unge mer av den viktige søvnen. Når man får den søvnen man trenger, har man det også bedre mentalt og slipper sosial jetlag, som oppstår når man sover til forskjellige tider i løpet av uken og i helgene, for eksempel ved at man prøver å ta igjen ukens søvnmangel i helgene. Og dette rammer også den andelen voksne i arbeidslivet som er kveldsmennesker. De senere oppstigningstidene i helgen gjør at det blir enda vanskeligere å komme seg opp i tide i begynnelsen av uken. Forskning har også
visat att kvällsmänniskor oftare drabbas av diabetes, noe som delvis henger sammen med at sosial jetlag kan påvirke hormoner og metabolisme negativt. En annen forskjell er at vår følsomhet for lyd og støy varierer over døgnet. I flere land, blant annet USA, foretrekker man nå såkalt ”chronoworking”
– arbeidstider der man tar mer hensyn til de ansattes døgnrytme og innfører en slags flekstid de luxe der de ansatte får jobbe de tidspunktene de er mest produktive og våkne. Og dette varierer mellom de forskjellige kronotypene: Morgentyper presterer ofte bedre om morgenen, mens kveldstyper ofte presterer
beste ettermiddag.
– Jeg tror det er mye å vinne på å ta mer hensyn til de ulike døgnrytmer. Under pandemien, da mange jobbet hjemmefra, avtok sosial jetlag, sannsynligvis fordi man kunne jobbe hjemmefra, sier Jonathan Cedernaes. Tiden man tidligere brukte på å pendle, kunne man nå i stedet bruke på for eksempel
trening – som fremmer søvnen. Han forteller at man innen forskningen pleier å skille på fire forskjellige kronotyper. De fastslås ved at man får fylle ut et spørreskjema.
– Man får svare på spørsmål som når man helst legger seg og når man står opp hvis man ikke skal jobbe dagen etter, og når på dagen man er mest aktiv.

Hvilken krone-type er du?
Døgnrytmer er kroppens naturlige preferanser for våkenhet og søvn. Døgnrytmen kan variere fra person til person avhengig av genetikk, alder og andre faktorer. Noen forskere tror at døgnrytmen kan variere avhengig av hvor i verden man bor også. For å finne ut av din døgnrytme, bør man se på søvnpreferansene dine, energinivået ditt på dagtid og når du er sulten. Ut fra dette deles man inn i fire ulike døgnrytmer, basert på søvn-/våkenhetsmønstre som hos dyr.
Løve
Våkner ofte tidlig og har mest energi om formiddagen. Gjør helst presserende arbeidsoppgaver først om morgenen, men kan synes at sosiale aktiviteter om kvelden er slitsomt. Sover ofte godt hele natten og ønsker faste søvnrutiner. Et typisk løve våkner rundt klokken seks om morgenen, er mest produktiv mellom klokken ni og to, og legger seg helst rundt ti om kvelden.
Bjørnen
Er en kronotype som ligger et sted midt imellom morgen- og kveldtypen. Har ingen problemer med å ha vanlige kontortider eller med sosiale aktiviteter på kvelden, men viktige møter/aktiviteter
bør helst legges til formiddagen. En typisk bjørn våkner klokken syv om morgenen og er mest produktiv mellom klokken ti og to på ettermiddagen. Kan få en dipp etter lunsj. Legger
Jeg vil helst ligge ved elva om kvelden.
Vargen
Ulvetypen er den klassiske nattuglen som liker å være oppe sent.
En vanlig ulv sover gjerne til halv åtte om morgenen, er mest produktiv sen ettermiddag eller tidlig kveld, og legger seg ved midnatt.
Delfinen
Denne kronotypen har som regel et litt urolig søvnmønster med uregelmessige sovetider. Kan være aktive døgnet rundt. Sover ofte lett og kan våkne opp om natten. En typisk delfin våkner klokken seks om
morgonen og er produktiv mellom tre på
ettermiddagen og sju om kvelden. Legger
sig helst elva på kvällen

Kilde: Science Times