Premiumglass er best – men alle klarer kravene. Prisen på brilleglass varierer betydelig mellom ulike produsenter og optikerkjeder. Test FAKTAS store test av brilleglass viser at premiumglassene fra produsentene er noe bedre, spesielt når det gjelder ripebestandighet, men ingen brilleglass er dårlige.
AV MALIN HEFVELI

Det koster å være nærsynt, spesielt hvis du også begynner å se dårlig på nært hold. Et par progressive briller kan koste over 10 000 kroner fra en av de globale glassprodusentene, og da kommer kostnaden for innfatningene i tillegg. Et akkreditert optisk laboratorium i Storbritannia fikk i oppdrag av Testfakta å sammenligne optiske egenskaper og overflatebehandlinger på et antall progressive glass, dels fra de store globale merkene, dels fra optikerkjeder som selger glass under eget navn. Alle briller ble bestilt med samme synsfeil-resept og i samme innfatningsmodell. Seks av syv glass har et brytningsindeks på 1,67. På Smarteyes fikk bestilleren et brytningsindeks på 1,6 ved bestilling av de beste glassene. Viktigst med et par briller er selvsagt at de oppfyller de optiske kravene ut fra resepten. Her hadde testlaboratoriet svært lite å bemerke.

– Alle merker faller innenfor grenseverdiene som er angitt i gjeldende standarder. Forskjellene som likevel finnes er så små at de knapt merkes av brukeren, mener den ansvarlige testingeniøren.

TYDELIGSTE FORSKJELL I KRYPEVINKEL
Men selv med perfekt slipte brilleglass kan synopplevelsen forringes over tid, spesielt hvis glassene blir ripete. For å teste glassenes overflatebehandlingsbeskyttelse ble glassene utsatt for kontrollert slitasje. Jo høyere kraft som krevdes for å ripe overflaten, desto bedre holdbarhet i glassets overflatebelegg.

Tynnere linser lettere å bære
Linsernes tykkelse og vekt påvirker både komfort og utseende, og kan dessuten begrense hvilke innfatninger man kan velge blant.

MATERIALKVALITET BESTEMMES AV LYS OG GULLTONE
Linsens lysgjennomtrengelighet er et viktig mål på materialets optiske kvalitet og påvirker hvordan lyset endrer retning og reflekteres når det passerer gjennom linsen. For høykvalitets, fargeløse brilleglass bør lysgjennomtrengeligheten være over 95 % for å oppnå et utmerket resultat. En hvit plastgjenstand kan gulne etter noen år, og det samme gjelder brilleglass. For en optisk linse er et gulindeks under eller rundt 10 et godt resultat, og alle de testede linsene ligger rundt dette grenseverdien.

BRA YTBEHANDLINGER GIR MINDRE REFLEKS OG SMUSS
En god antirefleksbehandling reduserer refleksjoner fra linsen og lar mer lys passere gjennom og nå øyet. Resultatet er skarpere og klarere syn, mindre anstrengte øyne og bedre synskvalitet – spesielt i situasjoner som bilkjøring i mørket eller databruk. Testlaboratoriet har derfor målt hvor mye lys som reflekteres og spretter bort fra linsens overflate. Ved å måle kontaktvinkelen til en dråpe væske som ligger på glasset, kan man avgjøre hvor effektivt overflatebehandlingen støter bort væske – en viktig egenskap for å forhindre smuss og flekker på overflaten og forenkle rengjøring. Jo mer utflytt en dråpe er, desto dårligere er linsens vannavvisende egenskaper. Alle linser viser svært god vannavvisning der Zeiss ligger i toppen, mens Hoya havner sist sammen med Rodenstock og Smarteyes.

DYTEST ER BEST – MEN BILLIG ER OCKSÅ BRA
Testfaktas store brilletest viser dermed at forskjellene mellom de ulike linsene ikke er enorme. Alle de testede linsene oppfyller grunnleggende optiske ISO-krav og har effektive overflatebehandlinger. Men i sammenligningen kommer det likevel frem visse kvalitetsforskjeller. Samlet sett havner de fire premiumlinsene på toppen. Så for den som er ute etter høyeste kvalitet og ytelse, peker resultatene altså mot de etablerte merkene
premiumprodusentene, mens lavprisalternativene tilbyr et mer budsjettvennlig valg – men da får bæreren akseptere visse kompromisser, i alle fall når det gjelder motstandsdyktighet mot riper.

BRILLEGLASS ELLER BRILLEPLAST?

«Brilleglass» er egentlig et litt misvisende begrep – de består ikke av glass i tradisjonell forstand, men av plast. Allerede på 1940-tallet begynte man å erstatte glass som materiale i briller med plast. I dag brukes flere ulike varianter som gjør det mulig å produsere tynnere og lettere linser, selv for høye styrker. Plastbaserte linser er også tryggere, siden de ikke sprekker like lett, og de gir bedre muligheter for ulike typer overflatebehandlinger. Derimot kan de noen ganger være litt mindre ripebestandige enn ekte glass, og derfor utføres det ofte ulike hardhetsbehandlinger. Plastbaserte linser kan også gulne noe raskere over tid enn glass, avhengig av blant annet plastens kvalitet og UV-eksponering. Progressive linser er i dag stort sett alltid produsert av plastbaserte polymerer

TESTMOMENT
Tykkelse og vekt
Linsenes vekt og tykkelse ble målt: Tykkelsen ble målt i midten og i ytterkanten. Jo tynnere og lettere glass, desto høyere karakter.
Lysgjennomtrengelighet
Testet måler hvor stor andel av innkommende lys som passerer gjennom glasset og når øyet, såkalt lystransmisjon. Det er et viktig mål som har betydning for glassets optiske kvalitet. Høy lysgjennomgang gir et klart og naturlig syn mens en lavere verdi gir dårligere synlighet med et
noe mørkere inntrykk.
Gultonsindeksen
Gultonsindeksen brukes vanligvis som en indikator på materialnedbrytning forårsaket av faktorer som eksponering for lys, varme eller kjemikalier. Den viser i hvilken grad linsens farge avviker fra en fargeløs tilstand, og påvirker dermed også synsopplevelsen. Et lavt gultonindeks betyr nøytral fargegjengivelse, mens et høyere verdi gir en gulere fargetone som kan påvirke synsopplevelsen. For en optisk linse er et gultonindeks under eller rundt 10 et godkjent resultat.
Refleksjon
For å vurdere glassets antirefleksegenskaper har laboratoriet også målt nøyaktig hvor mye lys som ikke trenger gjennom glasset, men i stedet reflekteres bort fra linsens overflate. En lavere refleksjonsverdi reduserer forstyrrende reflekser, forbedrer synskvaliteten og gir mindre gjenskinn i brillene. Smuss- og vannavvisende egenskaper Ved å måle kontaktvinkelen til en væskedråpe som ligger på glasset, kan man fastslå hvor effektivt overflatebehandlingen avviser væske og smuss. Jo lavere kontaktvinkel, desto dårligere er linsens vann- og smussavvisende egenskaper.
Reptålighet
Hvor riperesistent linsens overflate er, avhenger primært av overflatebehandlingen (herdingsbehandlingen). En riperesistansstest måler hardheten på overflaten ved at en spiss av wolframkarbid dras over overflaten
med en viss kraft. Jo høyere kraft som kreves for å ripe overflaten, jo bedre ripebestandighet i glasset.
Styrker
Linsens optiske egenskaper er målt i et bestemt punkt for å avgjøre om dens målte styrke samsvarer med resepten. Styrken er også målt over hele linsen for å avgjøre hvordan progresjonene er fordelt over overflaten.