Har du like god kognitiv og fysisk form? Vi vet vanligvis hvor fort vi løper milen. Men hukommelsen, fokuset og den analytiske evnen er vanligvis dårligere. Her er noen tester som gir svarene!

Har det plutselig blitt vanskeligere å finne de riktige ordene eller å komme opp med svaret på et spørsmål du faktisk vet når du ser på et quizprogram på TV? Vi kaller det vanligvis ”seniorøyeblikk” – vi har ting på tungen, men får dem ikke ut. Men når er disse ”hjerneglippene” normale, og når kan de være et tegn på at hjernen og hukommelsen ikke fungerer som de skal? Det er ikke rart om man noen ganger må lete lenge etter navnet på en bestemt kjendis. Det er imidlertid ikke en del av sunn aldring å plutselig glemme navnet på partneren sin eller
barna sine. Det er bare ved store hukommelsestap, som å glemme hele samtaler eller alle planlagte møter, at det er grunn til reell bekymring.

– Det er en del av det faktum at man blir litt tregere til å hente informasjon når man blir eldre. Informasjonen er der, men det tar bare lengre tid å hente den frem. Vi kan også være mer eller mindre distré til tider uten at det er noe merkelig, sier Hedvig Söderlund, hjerne- og hukommelsesforsker og professor ved Luleå tekniska universitet som har skrevet flere bøker om temaer som demens. Hun har også egen erfaring med hukommelsesproblemer etter utbrenthet, noe hun skrev om i boken sin ”Utbrenthet – vitenskapen bak og veien tilbake”. For henne handlet den dårlige hukommelsen om å være utbrent.

– Jeg husker at jeg skammet meg veldig fordi jeg glemte ting jeg hadde fortalt vennene mine. Jeg kunne glemme å pakke ut varene fra esken når jeg hadde handlet. Jeg var veldig distré, men jeg glemte aldri hele hendelser fra livet mitt, sier hun. Akkurat dette med å glemme ting som er her og nå, som å ha avtalt en time på vaskeriet eller hva du har sagt til en du er glad i, er vanligvis et tegn på at de negative effektene av stress ligger bak problemet. Det er også normalt å gå glipp av utgangen når du går hjem fordi du tenker på noe annet, men det er ikke normalt å glemme helt hvilken utgang som fører hjem. Ved ”normal” glemsomhet kan man glemme hva man spiste til middag dagen før, mens ved demens husker man ikke å ha spist middag i det hele tatt. Ifølge Hedvig Söderlund er forskjellen mellom usunn og sunn kognitiv aldring blant annet et spørsmål om hyppighet. Å måtte lete etter nøkler og briller er normalt når man er stresset og ikke har sovet godt.

– Men hvis du sov godt og fortsatt trenger å se etter dem hver dag, kan det være et varseltegn, sier hun.

TEST DIN KOGNITIVE FORM HJEMME
Kognitive endringer skjer ofte saktere enn fysiske endringer, så regelmessige kontroller er lurt. Gjør testene et par ganger, og test deretter på nytt etter en måned for å oppdage eventuell forverring.
Gå og tell baklengs.
Gå en tur i ditt normale tempo og tell baklengs fra 100 til 1
i tre runder. Hvis ganghastigheten din endrer seg betydelig under oppgaven, kan det tyde på kognitiv svikt. Det kan ha flere årsaker, som for eksempel mangel på søvn eller stress.
Tegn og husk
Ta frem et ark og be en venn om å si tre ord som er helt urelaterte (for eksempel gresskar, eksmann og faktura) som du skal huske. Tegn deretter en urskive. Etter å ha tegnet klokken, gjenta de tre ordene. Hvis du lett kan huske alle ordene, indikerer dette god hukommelse.
Navngi objekter
Sett en timer og få en venn til å telle hvor mange ting i en kategori (som dyr eller klær) du kan navngi på ett minutt. En god poengsum er hvis du kan navngi mer enn 21 ting. Hvis du ikke kan navngi 15 ting, kan det hende du opplever en form for kognitiv svikt.
Koble tall til bokstav
Finn frem et ark og be en venn om å skrive ned alfabetet og tallene fra 1 til 29 i tilfeldig rekkefølge. Deretter kobler du tallene og bokstavene i rekkefølge (1, A, 2, B, 3 C osv.). Ta tiden det tar. Ta testen på nytt etter en måned for å se om det er noen forskjell. Testen måler kognitiv fleksibilitet, det vil si din evne til å veksle mellom oppgaver.

Noen kan også bli litt tregere etter pensjonering når de ikke blir aktivisert på samme måte hver dag som før.

Når man har problemer med eksekutive funksjoner, det vil si å ta beslutninger, organisere, planlegge og strukturere, bør man også søke hjelp, mener Hedvig Söderlund. Ikke minst fordi unødvendig bekymring faktisk kan gjøre hjernen og hukommelsen enda dårligere.

– Hvis du blåser opp problemene, kan det gjøre ting verre til en viss grad. Du havner i en ond sirkel av unødvendig overtenking. I tillegg til stress kan depresjon, alkohol og medisiner også føre til at hukommelse og tenkeevne svikter.

«For eksempel kan feil dose blodtrykkssenkende medisiner gjøre deg svimmel, søvnig og ikke prestere så bra som du vanligvis gjør. Mangel på vitamin B12 og jern kan også påvirke kognisjonen», sier Hedvig Söderlund. Selv hjernetåken noen kvinner opplever i overgangsalderen kan noen ganger forveksles med.
kognitiv svikt.

«Noen kan også bli litt tregere etter pensjonering når de ikke blir aktivert på samme måte hver dag som før», sier Hedvig Söderlund. Dette er den typen faktorer leger tar hensyn til når noen søker hjelp for kognitive problemer.

– Når du har utelukket slike mulige underliggende årsaker, kan du gå videre med en test, MMT, Mini Mental Test. Den gir vanligvis et klart svar på om glemsomheten er et resultat av naturlig aldring, stress eller demens. Testen inkluderer blant annet å prøve å huske og gjenta en rekke ord, stave ord baklengs eller telle baklengs i runder. Det finnes også flere slike ”gjør det hjemme”-tester som kan gi en indikasjon på en persons kognitive form. Ikke bli skremt hvis du ikke får full karakter på testene. Å ha litt dårlig hukommelse kan faktisk være bra noen ganger. Som når du har fått et nytt passord eller en ny PIN-kode. Risikoen er at livet ville blitt veldig rotete hvis vi ikke glemte de gamle kodene samtidig.

HVORDAN DU SKJERPER HJERNEN DIN
Hukommelsen begynner å svekkes som følge av normal aldring i 60-årene. Men hjernens aldring kan påvirkes til det bedre.

Her er hva du kan gjøre:

• Styrk hjernen din med mentale utfordringer. Løs kryssord, sudoku, lær et nytt språk eller begynn å spille et instrument.
• Øv på å være her og nå. Det styrker konsentrasjon og oppmerksomhet.
• Øv på mindfulness i skogen. Der vil ikke hjernen din bli like distrahert av andre ting som forstyrrer deg.
• Mediter. Det gjør den grå substansen i hjernen tykkere.
• Tren regelmessig for å få opp pulsen. Forskning viser at trening oksygenerer hjernen og forsinker utviklingen av demens og depresjon.