Spansk landlig sjarm møter moderne storbyarkitektur høyt over Stockholms elve. I en av glasspaviljongene på Mälarterrassen har Villa Valentina åpnet dørene – en restaurant som ønsker å ta gjestene med på en kulinarisk reise til Spania, med kanskje hovedstadens mest storslåtte utsikt som bakteppe.

Innrammet nesten som et akvarium, ligger en spansk bodega, komplett med steingulv, håndmalte vegger og store Murano-lamper.

Det skjer mye på Slussen akkurat nå. Mälarterrassen har vokst frem som et nytt møtested for mat, drikke og sosialisering, med både innendørs og utendørs servering. Sentralt i initiativet står de to glasspaviljongene som svever over Södermalmstorg og er innrammet av Mälartrappen. Bygningene er tegnet av Foster + Partners sammen med Berg Arkitektkontor og gir stedet et utpreget internasjonalt preg. Utsikten over Gamlebyen og Riddarfjärden kommer som en bonus. På en solrik dag går to kolleger og jeg inn dørene for en sen lunsj. Innrammet nesten som et akvarium, er det en spansk bodega, komplett med steingulv, håndmalte vegger og store Murano-lamper. Masse planter, levende og tørkede, keramiske kar, flasker og dekorative detaljer fyller rommet. Maksimalisme råder, men uten å føles rotete. Akustikken er dempet, en svak smelling kan høres fra kjøkkenet og personalet beveger seg rolig mellom bordene mens forberedelsene til kveldsgudstjenesten pågår. Vi setter oss ned i myke stoler ved et rundt bord innendørs. Ambisjonene er tydelige ikke minst i størrelsen. Med plass til over 400 gjester,
Villa Valentina er en av de største restaurantene i området.

Menyen er basert på den spanske måten å spise sammen på. Rettene er ment å deles rundt bordet og er delt inn i kategorier som ”Fra havet”, ”Fra gården” og ”Fra hagen”. Vi starter med noen mindre retter og faller umiddelbart for kroketene med pata negra. De er sprø på utsiden, kremete på innsiden og har en distinkt saltsmak som gjør dem vanskelige å slutte å spise. Grønne, ferskt stekte padróns med salt og sitron bryter fint opp mot de fyldigere smakene. Interiøret konkurrerer stadig med utsikten om oppmerksomheten. Gjennom glassveggene kan du se byggekraner, Katarina-heisen, gamlebyens skyline og det glitrende vannet nedenfor. Slusen er fortsatt under utvikling, men utsikten over byen er allerede en åpenbar del av opplevelsen. Gradvis fylles bordet med flere retter.

Villa Valentina lokker med sitt spanske konsept midt i et av Stockholms mest omtalte byutviklingsprosjekter.

Delingskonseptet er restaurantens store styrke. Gjestene kan sette sammen et enkelt måltid eller fylle bordet med små og store porsjoner avhengig av selskap, sult og budsjett. Rosévin, rødvin og alkoholfritt øl serveres i glass. Bordet serveres med gambas, calamari, kyllinglår og pluma ibérica de bellota. Plumaen blir raskt en favoritt blant kollegene mine takket være det saftige kjøttet og den tydelige grillkarakteren. Selv er jeg mer tiltrukket av sjømaten, selv om jeg gjerne skulle sett at calamarien var stekt litt sprøere. Smaken er det imidlertid ingenting galt med – ingrediensene føles både ferske og velhåndtert. Gambasen serveres i en smakfull hummersaus med et behagelig stikk av chili. Det nybakte brødet får gjøre jobben sin og brukes mye til å suge til seg de siste
dråpene av den fyldige sausen. Til dessert velger vi tre forskjellige finisher: Tarta de Queso, Valentinas Torrija og Helado de Pistacho. Til tross for den nokså upretensiøse presentasjonen, er det den baskiske ostekaken som vinner den klart. Med brunet smør og dulce de leche blir den både glatt, rik og full av karakter. Når vi forlater Mälarterrassen noen timer senere, er restauranten betydelig mer velassortert enn da vi ankom. Villa Valentina lokker med sitt spanske konsept midt i et av Stockholms mest omtalte byutviklingsprosjekter. Fremfor alt er det helhetsopplevelsen som imponerer – kombinasjonen av utsikten, det omsorgsfulle miljøet og det sosiale matkonseptet gjør restauranten til et interessant tilskudd til Stockholms restaurantscene.