\u2013 Friske hender har ogs\u00e5 godt av at man trener de sm\u00e5 musklene i dem. Det er ogs\u00e5 bra om
han har artrose, sier Lars Dahlin. Han anbefaler at man jobber med finmotorikken, for eksempel gjennom h\u00e5ndarbeid eller modellbygging. Lars Dahlin tipser ogs\u00e5 om trening med brede gummistrikker.
Gummistrikken skal plasseres mellom tommelen og de andre fingrene, ett om gangen, mens man sprer fingrene s\u00e5 mye man kan.
\u2013 Pr\u00f8v ogs\u00e5 \u00e5 legge h\u00e5nden med h\u00e5ndbaken nedover p\u00e5 et bord og pek med tommelen opp mot taket. Gjenta med de andre fingrene, ett om gangen.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/inrikesmagasin.se\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Ma-bra.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n4 TESTER SOM AVSL\u00d8RER DIN FORVENTEDE LEVEALDER<\/strong> St\u00e5 p\u00e5 ett ben og blund <\/strong> \u00c5 balansere p\u00e5 ett bein med lukkede \u00f8yne er en annen m\u00e5te \u00e5 teste helsen p\u00e5. Forskere har sett at risikoen for \u00e5 d\u00f8 for tidlig er tre ganger st\u00f8rre for dem som bare kan balansere i 2 sekunder sammenlignet med de som kan balansere i 10 sekunder eller mer. Fra st\u00e5ende til \u00e5 sitte skredder<\/strong> Begynn st\u00e5ende og sett deg ned p\u00e5 gulvet med bena i kors. Fors\u00f8k deretter \u00e5 reise deg opp igjen, uten \u00e5 bruke hender eller andre kroppsdeler. Du f\u00e5r ett minuspoeng for hvert av f\u00f8lgende: Kan du st\u00e5 upp och dra p\u00e5 dig stumporna utan att ramla eller \u00f6ppna ett burklock utan problem? Grattis! D\u00e5 kommer du troligen leva l\u00e4nge. Det h\u00e4r kan du prova f\u00f6r att f\u00e5 en fingervisning om din livsl\u00e4ngd \u2013 och s\u00e5 g\u00f6r du om du inte klarar testet. Det finns en m\u00e4ngd s\u00e4tt att m\u00e4ta […]<\/p>\n","protected":false},"author":15,"featured_media":5486,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[457,456,256],"class_list":["post-5484","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-livsstil","tag-ma-bra","tag-ma-bra-traning","tag-traning"],"acf":[],"yoast_head":"\n
Reis deg og sett deg ned i et minutt. Hvor mange ganger klarer du \u00e5 reise deg opp og sette deg p\u00e5 en stol i l\u00f8pet av et minutt? Forskning viser at de som klarer mer enn 36 ganger i minuttet, har dobbelt s\u00e5 stor sannsynlighet for \u00e5 v\u00e6re i live om 13 \u00e5r, sammenlignet med de som bare klarer \u00e5 reise seg og sette seg 23 ganger i minuttet. <\/p>\n\n\n\n
Gj\u00f8r slik:
Be noen om \u00e5 ta tid under \u00f8velsen. St\u00e5 med hendene i siden, lukk \u00f8ynene og l\u00f8ft det ene benet fra bakken. Start tidtakingen. N\u00e5r du mister balansen, skal tidtakingen stoppes. Gjenta testen tre ganger og regn ut gjennomsnittstiden.
Slik lenge skal du klare \u00e5 balansere:
40-\u00e5rsalderen: 13 sekunder
50-\u00e5rsalderen: 8 sekunder eller mer
60-\u00e5rene og eldre: 4 sekunder
Gangehastighet<\/strong>
Personer som g\u00e5r sakte har st\u00f8rre risiko for \u00e5 d\u00f8 tidlig, viser en stor studie med 50 000 deltakere. De som g\u00e5r i normalt tempo har 20 prosent lavere risiko for \u00e5 d\u00f8 av hjerte- og karsykdommer enn de som g\u00e5r sakte. Studien viser ogs\u00e5 at hvis du g\u00e5r raskere enn normalt tempo, reduserer du risikoen med 24 prosent sammenlignet med de som g\u00e5r tregere. Med raskt tempo regnet forskerne med et gangtempo p\u00e5 syv kilometer i timen. <\/p>\n\n\n\n
\u2013 H\u00e5nd som brukes som st\u00f8tte
\u2013 Kne som brukes som st\u00f8tte
\u2013 Underarm brukt som st\u00f8tte
\u2013 En h\u00e5nd p\u00e5 kneet eller l\u00e5ret
\u2013 Siden av beinet som brukes som st\u00f8tte<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"